onsdag 18. november 2009

Homofili på dagsordenen

Går man inn i begrepet homofili, så skjuler det seg mange personlige skjebner og historier.
1973: Jeg var 18 og hadde gått gjennom 12 års skolegang uten at noen hadde nevnt begrepet homoseksuell, som det hette den gang, med et eneste ord!!! Lesbisk var et enda mer ikke-eksisterende begrep. Kvinner hadde jo ikke seksualitet i borgerskapet.
1974: To menn ble sagt opp og fjernet fra arbeidsplassen min fordi de var homofile. Ingen visste noe!!
1975: Jeg hadde ny jentekjæreste – den første. P.g.a. situasjonen i samfunnet og på arbeidsplassen vår, flyttet vi ikke sammen. Vi hadde hver vår hybelleilighet, og utpå morgenkvisten putlet jeg meg bort til mitt eget krypinn. Hver natt gjentok dette seg.
1976: Kjæresten min og jeg har flyttet sammen, og er ikke helt skjulte lesbiske. Men heller ikke helt åpne. For å ikke provosere allmennheten, kysser vi hverandre farvel før vi går ut ytterdøra. For ute i verden må vi ikke provosere og vise vår kjærlighet. Det er forbudt.
Slik kunne jeg ha fortsatt, side opp og side ned. Og selv om det i dag er større åpenhet og toleranse overfor homofile og lesbiske, så er det langt igjen til at homofili ses på som et naturlig innslag i menneskelig variasjon. Å tro at den gryende toleransen vi i dag ser overfor homofile / lesbiske har 
kommet av seg selv, er historieløst. Det har vært mange kamper, mange tårer, mange nederlag, men også seiere.
Offentlige personer som på forskjellig vis har stått fram for homosaken, har vært særdeles viktige. Som Karen-Christine Friele, Wenche Lowzow, Liv Finnstad, for å nevne noen fra ”gamle” dager. Videre Erling Lae, Anne Holt og Per Kristian Foss i nyere tid. At kjente / offentlige personer er åpne homofile er viktig for at også homofile skal få rollemodeller. Videre har det betydning for ens identitet som homofil at det finnes andre i samme gruppe. Til slutt er det viktig for å ha en trygghet for at det finnes mennesker som vil jobbe for homopolitiske saker som en selv brenner for.
Politiske partier og organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet mot større frihet for undertrykte grupper. I homokampen har det i min levetid handlet om å avkriminalisere homofili (1972) og å fjerne diagnosestempelet [1] – til nå i ny tid å tillate partnerskap og giftermål og assistert befruktning for lesbiske par (2009).
Partiet Rødt (og RV før det) har alltid hatt en klar profil i synet på homofile. Holdninger som uttrykkes er  støtte, inkludering og samarbeid. Representanter fra Rødt (og RV) utad, har vært fra Liv Finnstad  på tidlig 1980 tall, til Torstein Dale, leder av Rødt,  nå i 2009. Disse personene, sammen med et rødt partipolitisk program, har satt homofili på dagsordenen i det offentlige politiske liv.





[1] Homofili var klassifisert som en psykiatrisk diagnose til 1977.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar