tirsdag 18. januar 2011

Spenstig svigersønn

Jeg har en spenstig og flott svigersønn som elsker tatoo, og bl.a. også ei ungdomsgruppe med navn Honningbarna. For å slå to fluer i ett smekk, tatoverer han Honningsbarnas logo på underarmen sin.

Kanskje ikke helt min smak, men jeg fryder meg over den ungdomme-lige entusiasmen. Se kortfilmen han har laget, davel! (Det er lov å skru ned lyden hvis du er gammel som meg.)




mandag 17. januar 2011

Lesbisk i film

Finnes det noe som kan kalles ”lesbefilm”? Neppe. Like lite som hetrofilm, kvinnelitteratur eller mannslitteratur. Men vi mennesker leter frenetisk etter bokser å putte ting i, vi vil ha gruppebetegnelser, og vi stresser fælt for å finne begrep for boksene vi skaper. Slik ble begrepet kvinnelitteratur, og også lesbefilm, til. Det rare er at det ikke finnes mannslitteratur og heller ikke hetrofilm. Så har vel ingen behov for å lete spesifikt etter slikt.

Det er behovet for å finne noe en kan identifisere seg med som er årsaken til letingen. God film er god film, sier kanskje du. Joda. Men av og til er det ikke nok å se en kjærlighetsfilm (hvis det er målet). Men det kunne vært godt å se på film der kjærlighet mellom kvinner er beskrevet.


Etter hvert har det blitt produsert mye film av det jeg kaller ”lesbefilm”. Og personlig er jeg en samler. Har nok ca. 140 filmer i lesbehylla mi på loftet. Samlinga har pågått i 8-10 år, og skjer litt i rykk og napp. Her er noen perler, men også mye platt, og mange av filmene bærer preg av lavbudsjettfilm. En av perlene etter mitt syn, er den aller første indiske film som eksplisitt tar opp lesbisk kjærlighet. Filmen er søt og var, men vakte oppstandelse i India, og ble etter det jeg erindrer forbudt i India (Fire 1996). Jeg har videre østeuropeisk film, britisk film, italiensk film, fransk film, og så et drøss med amerikansk film. Min favoritt amerikanske film er så absolutt Loving Annabelle (2009). Noen sier søtsuppefilm, jeg sier rørende og personlig.



Trailer til Loving Annabelle på Youtube: 









"Portrait of a marriage" (1990) – britisk TV miniserie – var den aller første film jeg så som berørte temaet tiltrekning mellom kvinner. Den ble vist på norsk TV i 1993, da var jeg 40 år, og fikk for første gang i mitt liv se en filmatisert beskrivelse om kvinner som er tiltrukket av hverandre. Det var forsiktig, det var søtt, men også intenst. Jeg følte nesten at det var jeg som var på film. Og jeg merket at jeg helst ville se filmen alene, for det var så privat.

Mye vann har rent i havet siden den gang, og det produseres nå mye film der handlingen utspiller seg rundt lesbiske rollefigurer. Du finner dem omtalt på nett. Men ikke finn på å søke på ”lesbisk”. Da tyter all pornoen fram. Vil du finne film, så søk gjennom kjente sider som de norske sidene ”Gaysir”, ”lesbisk onscreen”, ”skeive filmer”, m.fl. Det finnes også mangfoldige engelskspråklige sider, som for eksempel ”lesbian-films.com”, se link:

søndag 16. januar 2011

Pynt i glass

Juledekorasjonene ga mersmak, så her en dag var jeg ute og henta eføy og evig-grønt fra hagen. Sammen med ei tørka rose og litt blankt, ble det faktisk ganske dekorativt.




søndag 9. januar 2011

Viola di Mare (2009)

De siste dagene har jeg fordypet meg i en italiensk film. Jeg har sett den uten teksting, for å få med kroppsspråk og nonverbale signaler. Jeg har sett den med teksting (engelsk teksting), for å få med ordenes handling. Jeg har sett den sammenhengende 2 ganger og utvalgte bruddstykker flere ganger. Og det hele fengsler.


Hva er det da som fengsler så sterkt at jeg gidder bruke så mye tid på det?
Vakre kvinner? Joda, det er virkelig sant, men dette er ikke nok.

Sterke personligheter som for 100 år siden turte stå på sitt? Ja. Absolutt. Det rører ved meg, langt inn i sjelen.

En god story ”bygd på en sann historie”. Joda. Mange menn får for øvrig fnatt av betegnelsen ”sann historie”. Så ikke med kvinner, tror jeg. Vi tar det med oss som en opplysning som kan være et bakgrunnsteppe, og sette fantasien i sving for hvordan ting skjedde i virkeligheten, ikke bare på film. Ja, filmen har absolutt en story. Om voldelige menn, om fattigdom, om å karre seg gjennom tilværelsen. Og om kvinneskjebner. Men jeg er ikke sikker på om det engang er storyen som fengsler meg mest.

Og hva er det så? Jeg tror det må være en intensitet i kontakten som for meg er det mest interessante. Blikk som sendes, blikk som blir besvart. En var berøring, et streif over håret. Jeg kjenner jeg får nesten tårer i øynene bare av å skrive det mens jeg minnes scener i filmen. Jeg syns filmen har klart å fange slike stemninger, og beskrive dem. Karakterene virker ekte og sannferdige. Tiltrekningen og kjærligheten intens.


Jeg blir nesten en ”kikker” når jeg ser slikt på film. For så mange år har gått av et liv der en ikke er tillatt å vise slike følelser og tiltrekninger. Eller man føler seg ”vågelig” om man gjør det, og man vet aldri om dama ”vil spy” av slikt. Da er det nesten bedre å la være, og heller se det på film, tenker nå jeg. Og ikke si jeg lyver, for det gjør jeg ikke. Verden har faktisk ikke kommet så langt som vi skulle tro. Og mange ville synes at en tilnærmelse fra en lesbisk er vemmelig. Noen tør da derfor heller ikke gi en vennskapelig klem til en åpen lesbisk. Men for all del. Her finnes unntak. Og de vet selv hvem de er. Stolte kvinner som tør leke, som tør åpne opp, som tør se muligheter.

Filmen har for øvrig også fine kjærlighetsscener. Dette er heller ikke å forakte, når de er laget på en var og nær måte.

Mulig det bare er meg som falt for denne filmen. Mulig at andre med en annen bakgrunn og annen seksuell orientering ville synes noe helt annet. Det kunne vært interessant å vite.

Trailer fra Youtube:

Sakset fra IMDb
Nothing - not her father, not the church - can stop unruly Angela from being with her childhood best friend turned great love, Sara. Based on a true story, Viola di mare, presents a uniquely engaging portrait of family, community and gender roles in a 19th century Italian village.

Sakset fra Skeive Filmer, Oslo gay and lesbian festival 2010
Vakre kvinner og dramatisk lidenskap i 1900-tallets Italia, basert på en sann historie. Angela og Sara er bestevenner. De vokser opp sammen, og snart glir vennskapet over i kjærlighet. Men Saras familie blir tvunget til å forlate Sicilia, og når Sara endelig flytter tilbake sverger Angela at hun aldri skal la noen skille dem igjen. De unge elskende trosser både sine familier og kirken, men Angelas far reagerer med sinne og sperrer datteren inne. Det finnes bare én måte Sara og Angela kan være sammen på, men er Angela forberedt på å ofre sin alt – også sin identitet?




Mens vi venter på våren

Mens vi venter på våren kan vi glede oss over tidligere vårbilder. Hver vår fotograferer jeg løvetann. Den er så fascinerende, sterk, intens, og fotogen. Så selv om den er et ugress, stopp opp og studer den, og la alle dens mulige metaforer slippe inn til deg. Her kommer så noen smakebiter i et galleri (under bildet).



For lettere å manøvrere, velg høyreklikk og åpne i nytt vindu:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/L%C3%B8vetanngalleri/index.html

Og her er så litt faktastoff om løvetannen:

tirsdag 4. januar 2011

Pusestripa Del 2

Her kommer så Pusestripa Del 2. Kanskje ikke så engasjert laget som Del 1, men jeg hadde så mange ekstra bilder jeg hadde lyst til å bruke, dessuten var det greit å få øve seg enda en gang på alle progammene jeg mått bruke for å lage Pusestripa.

Her er pdf versjonen. Lett å lese, og mange kan åpne pdf rett i nettleseren:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20Powerpoint%20small.pptx.pdf

Her er Pusestripa som man blar i, som et tegneseriehefte:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20Del%202.html

Og her er powerpointen for dem som heller vil laste ned til sin egen maskin:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20Powerpoint%20small%20del%202.pps

Det har bare vært fatastisk å ha med Pusegutten på alle lagestundene. Han var så rolig og interessert, og fulgte nøye med på alt som ble gjort. Han herjet aldri, rørte ikke i utrengsmål. Men studerte og nøyt, såg det ut som.

Det samme var det med juletreet. Begge kattene har hatt faste plasser under treet i heile jula. De snuser, kikker, studerer. Men herjer aldri. Jeg har jo hatt katt ført som plutselig hang øverst i treet, eller prutselig låg under et velta tre. Men ikke de kattene jeg har nå. De har vært så snille og flinke. Så jeg har enda ikke hatt hjerte til å rydde vekk juletreet. De skal få ha det til 13. dag jul. Det er på ferdag, etter hva jeg vet.



søndag 2. januar 2011

Juleforberedelser og mye kos

I år fikk jeg for meg at jeg ville lære å lage små juledekorasjoner. Og som alltid med meg, så ble det da et stort og nærmest vitenskapelig prosjekt. Jeg hadde kjøpt inn ting og tang i bøtter og spann. Rigget til et stort arbeidsbord med voksduk, og produktene vokste sakte men sikkert fram.

Det som var litt spesielt var at den store hannkatten min var med på alle lagestunder. Ivrig, nysgerrig, oppmerksomt fulgte han arbeidet hver eneste dag, og bidro til at lagestundene ble ekstra koselige.

Jeg tok masse bilder av han, såpass mange at jeg kom på at jeg skulle lage en presentasjon i en eller annen form med Pusegutten som forteller, inspirert av tegneserier, derav tittelen "Pusestripa".




Jeg laget Flipbook, slik også mange nettaviser fungerer ved å bla seg framover.
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%202010.html

NB Hvis kvaliteten på Flipbook er litt dårlig, så se heller en utvidet versjon med innledningbilder, og Pusestripa, i pdf, i føgende link:

http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20utvidet%20small%20hvit%20bg.pptx.pdf

Og som Powerpoint:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20utvidet%20small.pps
Denne klarer du ikke se i nettleseren, men den lastes ned til din pc så du kan se presentasjonen der.

Ha en fin lesestund, og jeg håper du kan kose deg med alt som Pusegutten har å fortelle.


Litt kuriøst: Powerpoint (egentlig Key), i nettleseren:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20som%20html%20fra%20key/Pusestripa%20utvidet%20small.html