Jul og dess like

Jeg har så enormt ambivalent forhold til jula. På den ene siden vil også jeg ha alle julegreiene så som julemat, juleblomster, julegaver, juletre, julestemning, julesnø, bare for å ha nevnt noen av de begreper ut av et vell som begynner på jul.
På den andre siden så stiger angstnivået, stresset, forventningspresset, til stormfulle høyder. Jeg vil jo egentlig gjøre alt så godt, men takler dårlig spesielle dager, Hverdagene med sin jevne rytme går best. Bare noen sier søndag, så får jeg angst.
Hvert år tror jeg, at i år skal det ikke bli sånn. At juleskrekken tar meg. Også i år tenkte jeg det. Det går nok fint i år. Men depressive tanker og gamle mønster innhenter meg, så blir jeg da også ofte fysisk syk. Så er det bare ei eneste smørje med nattevåk, stress, angst og en lite fortreffelig og familievennlig person. Da passer jeg så absolutt best på rommet med kattene, våken om natta da ikke alle ting og juleting (som jeg selv og egenhendig har dratt til huse), presser sånn på. Ute høres bare brøyebilen, ellers er det helmørkt, helstilt og helfredelig. Så har jeg holdt på sånn ei stund og herjet med mine mer kreative sider, da slipper kanskje depresjonen, men da fyker stemningsleiet rett opp i andre retningen. Så er det nye tur med nattevåk, rassing, skriving, fjolling, impulskjøp i siste liten for jeg ville jo så gjerne gitt alt til alle.

Passelig er det et ord som heter. Men det vet ikke jeg hva er. For mye eller for lite, gale er det begge deler heter et ordtak.
Ja, ja. Jeg kan ikke annet enn gjøre så godt jeg kan. Og i morgen er det julafta, så hvis jeg kommer gjennom den, og et par besøk på juledagene, så skulle det verste være gjort i år og.

Så får jeg sette inn mitt første selvlagede julekort. Jeg syns det ble ganske fint, jeg :))