Det er da dag blir natt og natt blir dag. Det er da at støv oppleves som truende monstre, eller et insekt blir et farlig villdyr. Jeg vet jo hva jeg heter, men det er stort sett det eneste. Alt annet er fremmed, uforståelig og farlig. Og jeg tenker ikke på det sånn engang. Jeg bare føler og handler. Ord er noe kryptisk som jeg ikke har evne til eller har kontakt med.
Setter som en test inn scannet bilde fra ei side i en tidligere skrevet dagbok. Får se om det funker. Ellers får du bare bruke zoom inn knappen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar