Hvorfor en personlig blogg?

Ja, det kan man lure på. Er det et uttrykk for "se meg, se meg"? Er det tidsfordriv eller lede når livet går meg imot? Eller er det et altruistisk motiv om å hjelpe, opplyse og være med på å vanliggjøre og ufarliggjøre symptom, fenomen, lidelser, som riktignok er personlige, men som også mange andre kjenner seg igjen i.

Jeg har så lenge jeg har hatt en psykiatrisk diagnose vært åpen omkring dette. Selv har jeg vokst opp med tabuer og merkelige forestillinger om de gale - de på andre siden av fjorden, på skyggesiden, bortgjemt i enden av en kjerrevei.

Skal vi komme videre og bort fra rare forestillinger, må vi være åpne og la almenheten beskue oss, vi som er litt gale. Så kan folk se at vi ikke er farlige og i grunnen ganske vanlige. På mange måter vanlige, i alle fall.

Jeg håper at mine blogginnlegg kan være en dråpe, som sammen med andre dråper, kan gi forståelse, respekt og empati som resultat.