Hvorfor er du oppe om dagen og sover om natten? Er du sikker på at det er sunt for deg? Det er jo så bråkete om dagen. Hjerneforskerne sier det påvirker oss negativt.
For lysømfintlige, støyømfintlige og impulsømfintlige mennesker er dagen til besvær. Om dagen presser alle lydene, inntrykka og gjøremåla på. En skulle ha ryddet, vasket, tørket støv, vasket vinduer, rakt i hagen. Om natten dekker mørket alle spor, støv legger seg til ro, fargene viskes ut, sjelen flater ut og faller til ro. Til og med den underliggende depresjonen gir litt tål om natten. Den har ikke så mye å deppe på om natten, og kanskje den også blir mer avslappet da. For om natten er det bare en selv, tankene og mørket, evt. PCen og en TV med blått lys i bakgrunnen. Og så selvsagt lillepusen med kjærlig blikk og myke bevegelser. Han har også nattsjel.
Så er du nå så sikker på at det er godt for deg å sove vekk natten?
Jepp, fortsatt like sikker! :)
SvarSlettJada, nattetimene kan gjøre at man glemmer støvet, hagen og vinduene, eller for den saks skyld oppgaver, eksamen, behovet for fysisk aktivitet, nødvendigheten av sunnere livsstil, sosiale forventninger og alle de andre tingene man skal og bør gjøre. Men de er vitterlig der fremdeles neste dag, og da blir bare byrden større.
Dessuten kommer ikke snille døtre og svigersønner på besøk om natten. Det må du huske!
Personlig synes jeg faktisk ingenting er så rolig og fredelig som helgemorgenen.. God frokost, solen som titter inn vinduet, radioen på i bakgrunnen.
PS: Gratulerer med blogg! :)
Du snakker alltid så klokt, du. Det med besøk av døtre og svigersønner gjør utslaget.
SvarSlett