12-14 timers vakter i helsesektoren

Det er ikke mye jeg reagerer så mye på som det arbeidstakere og arbeidsgivere nå holder på med i helsesektoren. Det jeg tenker på er snikinnføringen av 12 - 14 timers vakter.
I 5o år har vi jobbet for å få kortere arbeidstid, noe som vil si mer tid hjemme med familie, barn, samboer eller eldre. Kvalitetstid som vi allerede har for lite av. Og jeg kjøper ikke argumentet om at vi får mer fritid med 14 timers vakter. Det argumentet holder bare ikke, noe jeg skal prøve å argumentere for nedenfor.

Da jeg startet min yrkekarriere i 1973, hadde vi en del 12 timers vakter. Vi var jo unge, så det gikk på et vis, men da alle helger (annen hver helg) var med lange vakter, så orket vi ingenting annet enn å arbeide, vår ungdom til tross. Så arbeidshelgene var uten vennekontakt, uten familiekontakt. Det var jobb og sov, for arbeidet vårt, som var med tungt hjelpetrengende psykisk utviklingshemmede krevde alt. Når vi gjennom 12 timer var den som skule ta initiativ, stelle, pleie, mate, gå tur, løfte, trøste, roe, overbevise, synge for, etc. etc., så var vi helt pumpa på mellommenneskelig kontakt. Da hadde vi bare rom for egenpleie og ro og ettertanke. Og da var vi som sagt 18. Hvis jeg tenker på å gjøre det samme idag, som 55 åring, så mister jeg helt pusten. Hvor manger dager hadde jeg måttet hvile etter ei slik helg, da????

Jamen, det er jo frivillig, sier mange. Og alle trenger jo ikke arbeide sånn. Syns jeg ser, sier nå jeg. Hvis arbeidsgiver finner ut at det var greie ordninger, så sitter vi aldeles i baret. Og hvis noen skal gå sånn og noen sånn, skal det da være A-lag og B-lag på arbeidsplasser. Og vil de som klarer gå 14 timer være doddelt så gode som de som orker 7 timer?

Egentlig så jobber jo både kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen for 6 timers dagen. Nettopp med den begunnelsen jeg nevnte ovenfor, at vi skal ha mer både overskudd og tid til dem hjemme, nettverket vårt, de vi bryr oss om. Å snakke om 12-14 timers dager er en hån og en bakstreversk ide, som noen må begynne å protestere på. Og vi som har slike synspunkter må stå på og hevde argumentene våre, for kreftene som jobber mot fleksible, flytende arbeidstider, på liknende vis som ansettelser har blitt flytende og uten konturer med sterke innslag av trynetillegg, gjør seg serkt gjeldende for tiden.

Heldigvis har arbeiderbevegelsen satt seg til motmæle, noe jeg håper de holder fast ved. For hvis yrkessjåfører trenger hvile hver 4. time, så trenger ikke vi, helsearbeidere, noe mindre hviletid. Vi rår over andres helse, lykke og velbefinnenhet. Mennesker er dypt avhengige av oss. Og da skal de få noe annet enn et personale som har 14 timers vakter.