Bloggingens kunst

Har nå tenkt å lære meg bloggingens kunstart. Er det forresten en kunstart? Eller er det bare løse ord i løse luften? På www. Flyktig som alt på nett - som menneskene også idag. Vel, da får jeg svare med samme mynt og henge med, etter beste evne, nå altså også på bloggingens kunst.

Som en innledning til bloggen min, som en slags presentasjon av noe som er meg, vil jeg sette inn et innlegg jeg tidligere har skrevet:


HVERDAGSPOLITIKK

Når det gjelder politikk har jeg alltid følt meg litt på sidelinjen. Jeg har ikke følt meg rettroende nok, bevisst nok eller flink nok. Dette til tross for at jeg i snart en menneskealder har vært både feministisk aktivist, lesbisk aktivist og ellers opptatt av arbeidstakers rettigheter og andre gruppers rettigheter. Når jeg sier aktivist, så mener jeg hverdagsaktivist vel og merke. Aktivist sånn i det små: Et drypp her og et drypp der, ved å delta i diskusjoner, hevde meninger, kanskje skrive litt. Men alt vel og merke i det små i hverdagen, fordi jeg brenner for saker.

Og er så dette lille som jeg beskriver politikk / politisk arbeide? Eller er politisk arbeide bare å høytsvevende legge ut om, eller være nitidig rettroende overfor, politiske systemer, tenkere eller ideologier?

Selv mener jeg at det også er politikk å i hverdagen leve etter det en tror på og å snakke med dem en omgås om det en er opptatt av. Folka jeg tenker på, er dem på jobben, familie og venner, omgangs-krets, frisøren, mannen på verkstedet, osv. Her er mange anledninger til å dele meninger – eller å konfrontere meninger - om det er ønskelig. Her er videre flust av ting å snakke om, og en haug av høve til å påvirke andre i den retning en tror på. Og da er en vel en slags politiker – hverdagspolitiker i alle fall - som snakker hverdagspolitikk.