Ferie 2011 på Hebnes

Stoff kommer etter hvert

Løvetanngalleri ny

Nå venter jeg på skikkelig vår og løvetannen. Den er rett rundt hjørnet. Imens kan du se på bilder av løvetann fra tidligere år.

Velg høyreklikk og åpne i nytt vindu, så kommer du lettere tilbake til bloggen når du er ferdig med å se på galleriet.

http://dl.dropbox.com/u/17762335/L%C3%B8vetanngalleri%20ny/index.html

Deepa Mehta indian director

Spenstig svigersønn

Jeg har en spenstig og flott svigersønn som elsker tatoo, og bl.a. også ei ungdomsgruppe med navn Honningbarna. For å slå to fluer i ett smekk, tatoverer han Honningsbarnas logo på underarmen sin.

Kanskje ikke helt min smak, men jeg fryder meg over den ungdomme-lige entusiasmen. Se kortfilmen han har laget, davel! (Det er lov å skru ned lyden hvis du er gammel som meg.)

Lesbisk i film

Finnes det noe som kan kalles ”lesbefilm”? Neppe. Like lite som hetrofilm, kvinnelitteratur eller mannslitteratur. Men vi mennesker leter frenetisk etter bokser å putte ting i, vi vil ha gruppebetegnelser, og vi stresser fælt for å finne begrep for boksene vi skaper. Slik ble begrepet kvinnelitteratur, og også lesbefilm, til. Det rare er at det ikke finnes mannslitteratur og heller ikke hetrofilm. Så har vel ingen behov for å lete spesifikt etter slikt.

Det er behovet for å finne noe en kan identifisere seg med som er årsaken til letingen. God film er god film, sier kanskje du. Joda. Men av og til er det ikke nok å se en kjærlighetsfilm (hvis det er målet). Men det kunne vært godt å se på film der kjærlighet mellom kvinner er beskrevet.

Etter hvert har det blitt produsert mye film av det jeg kaller ”lesbefilm”. Og personlig er jeg en samler. Har nok ca. 140 filmer i lesbehylla mi på loftet. Samlinga har pågått i 8-10 år, og skjer litt i rykk og napp. Her er noen perler, men også mye platt, og mange av filmene bærer preg av lavbudsjettfilm. En av perlene etter mitt syn, er den aller første indiske film som eksplisitt tar opp lesbisk kjærlighet. Filmen er søt og var, men vakte oppstandelse i India, og ble etter det jeg erindrer forbudt i India (Fire 1996). Jeg har videre østeuropeisk film, britisk film, italiensk film, fransk film, og så et drøss med amerikansk film. Min favoritt amerikanske film er så absolutt Loving Annabelle (2009). Noen sier søtsuppefilm, jeg sier rørende og personlig.

Trailer til Loving Annabelle på Youtube: 

http://www.youtube.com/watch?v=w_6lEpMt_E4&feature=player_detailpage

"Portrait of a marriage" (1990) – britisk TV miniserie – var den aller første film jeg så som berørte temaet tiltrekning mellom kvinner. Den ble vist på norsk TV i 1993, da var jeg 40 år, og fikk for første gang i mitt liv se en filmatisert beskrivelse om kvinner som er tiltrukket av hverandre. Det var forsiktig, det var søtt, men også intenst. Jeg følte nesten at det var jeg som var på film. Og jeg merket at jeg helst ville se filmen alene, for det var så privat.

Mye vann har rent i havet siden den gang, og det produseres nå mye film der handlingen utspiller seg rundt lesbiske rollefigurer. Du finner dem omtalt på nett. Men ikke finn på å søke på ”lesbisk”. Da tyter all pornoen fram. Vil du finne film, så søk gjennom kjente sider som de norske sidene ”Gaysir”, ”lesbisk onscreen”, ”skeive filmer”, m.fl. Det finnes også mangfoldige engelskspråklige sider, som for eksempel ”lesbian-films.com”, se link:

http://www.lesbian-films.com/romance.htm

Pynt i glass

Juledekorasjonene ga mersmak, så her en dag var jeg ute og henta eføy og evig-grønt fra hagen. Sammen med ei tørka rose og litt blankt, ble det faktisk ganske dekorativt.

Viola di Mare (2009)

De siste dagene har jeg fordypet meg i en italiensk film. Jeg har sett den uten teksting, for å få med kroppsspråk og nonverbale signaler. Jeg har sett den med teksting (engelsk teksting), for å få med ordenes handling. Jeg har sett den sammenhengende 2 ganger og utvalgte bruddstykker flere ganger. Og det hele fengsler.

Hva er det da som fengsler så sterkt at jeg gidder bruke så mye tid på det?
Vakre kvinner? Joda, det er virkelig sant, men dette er ikke nok.

Sterke personligheter som for 100 år siden turte stå på sitt? Ja. Absolutt. Det rører ved meg, langt inn i sjelen.

En god story ”bygd på en sann historie”. Joda. Mange menn får for øvrig fnatt av betegnelsen ”sann historie”. Så ikke med kvinner, tror jeg. Vi tar det med oss som en opplysning som kan være et bakgrunnsteppe, og sette fantasien i sving for hvordan ting skjedde i virkeligheten, ikke bare på film. Ja, filmen har absolutt en story. Om voldelige menn, om fattigdom, om å karre seg gjennom tilværelsen. Og om kvinneskjebner. Men jeg er ikke sikker på om det engang er storyen som fengsler meg mest.

Og hva er det så? Jeg tror det må være en intensitet i kontakten som for meg er det mest interessante. Blikk som sendes, blikk som blir besvart. En var berøring, et streif over håret. Jeg kjenner jeg får nesten tårer i øynene bare av å skrive det mens jeg minnes scener i filmen. Jeg syns filmen har klart å fange slike stemninger, og beskrive dem. Karakterene virker ekte og sannferdige. Tiltrekningen og kjærligheten intens.

Jeg blir nesten en ”kikker” når jeg ser slikt på film. For så mange år har gått av et liv der en ikke er tillatt å vise slike følelser og tiltrekninger. Eller man føler seg ”vågelig” om man gjør det, og man vet aldri om dama ”vil spy” av slikt. Da er det nesten bedre å la være, og heller se det på film, tenker nå jeg. Og ikke si jeg lyver, for det gjør jeg ikke. Verden har faktisk ikke kommet så langt som vi skulle tro. Og mange ville synes at en tilnærmelse fra en lesbisk er vemmelig. Noen tør da derfor heller ikke gi en vennskapelig klem til en åpen lesbisk. Men for all del. Her finnes unntak. Og de vet selv hvem de er. Stolte kvinner som tør leke, som tør åpne opp, som tør se muligheter.

Filmen har for øvrig også fine kjærlighetsscener. Dette er heller ikke å forakte, når de er laget på en var og nær måte.

Mulig det bare er meg som falt for denne filmen. Mulig at andre med en annen bakgrunn og annen seksuell orientering ville synes noe helt annet. Det kunne vært interessant å vite.

Trailer fra Youtube:

http://www.youtube.com/watch?v=9kiyBJrdkMU&feature=player_detailpage

Sakset fra IMDb

Nothing - not her father, not the church - can stop unruly Angela from being with her childhood best friend turned great love, Sara. Based on a true story, Viola di mare, presents a uniquely engaging portrait of family, community and gender roles in a 19th century Italian village.

Sakset fra Skeive Filmer, Oslo gay and lesbian festival 2010

Vakre kvinner og dramatisk lidenskap i 1900-tallets Italia, basert på en sann historie. Angela og Sara er bestevenner. De vokser opp sammen, og snart glir vennskapet over i kjærlighet. Men Saras familie blir tvunget til å forlate Sicilia, og når Sara endelig flytter tilbake sverger Angela at hun aldri skal la noen skille dem igjen. De unge elskende trosser både sine familier og kirken, men Angelas far reagerer med sinne og sperrer datteren inne. Det finnes bare én måte Sara og Angela kan være sammen på, men er Angela forberedt på å ofre sin alt – også sin identitet?

Se også lesbiskonscreen
http://www.lesbiskonscreen.com/index.php?option=com_content&view=section&layout=blog&id=15&Itemid=57

Mens vi venter på våren

Mens vi venter på våren kan vi glede oss over tidligere vårbilder. Hver vår fotograferer jeg løvetann. Den er så fascinerende, sterk, intens, og fotogen. Så selv om den er et ugress, stopp opp og studer den, og la alle dens mulige metaforer slippe inn til deg. Her kommer så noen smakebiter i et galleri (under bildet).

For lettere å manøvrere, velg høyreklikk og åpne i nytt vindu:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/L%C3%B8vetanngalleri/index.html

Og her er så litt faktastoff om løvetannen:

Snø og frost ute i november 2010

Velg høyreklikk og åpne i nytt vindu, så kommer du lettere tilbake til bloggen.
http://dl.dropbox.com/u/17762335/Sn%C3%B8%20og%20frost%20ute%20til%20webside/Sn%C3%B8%20og%20frost%20ute%20Galerie/index.html

Pusestripa Del 2

Her kommer så Pusestripa Del 2. Kanskje ikke så engasjert laget som Del 1, men jeg hadde så mange ekstra bilder jeg hadde lyst til å bruke, dessuten var det greit å få øve seg enda en gang på alle progammene jeg mått bruke for å lage Pusestripa.

Her er pdf versjonen. Lett å lese, og mange kan åpne pdf rett i nettleseren:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20Powerpoint%20small.pptx.pdf

Her er Pusestripa som man blar i, som et tegneseriehefte:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20Del%202.html

Og her er powerpointen for dem som heller vil laste ned til sin egen maskin:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20Powerpoint%20small%20del%202.pps

Det har bare vært fatastisk å ha med Pusegutten på alle lagestundene. Han var så rolig og interessert, og fulgte nøye med på alt som ble gjort. Han herjet aldri, rørte ikke i utrengsmål. Men studerte og nøyt, såg det ut som.

Det samme var det med juletreet. Begge kattene har hatt faste plasser under treet i heile jula. De snuser, kikker, studerer. Men herjer aldri. Jeg har jo hatt katt ført som plutselig hang øverst i treet, eller prutselig låg under et velta tre. Men ikke de kattene jeg har nå. De har vært så snille og flinke. Så jeg har enda ikke hatt hjerte til å rydde vekk juletreet. De skal få ha det til 13. dag jul. Det er på ferdag, etter hva jeg vet.

Juleforberedelser og mye kos

I år fikk jeg for meg at jeg ville lære å lage små juledekorasjoner. Og som alltid med meg, så ble det da et stort og nærmest vitenskapelig prosjekt. Jeg hadde kjøpt inn ting og tang i bøtter og spann. Rigget til et stort arbeidsbord med voksduk, og produktene vokste sakte men sikkert fram.

Det som var litt spesielt var at den store hannkatten min var med på alle lagestunder. Ivrig, nysgerrig, oppmerksomt fulgte han arbeidet hver eneste dag, og bidro til at lagestundene ble ekstra koselige.

Jeg tok masse bilder av han, såpass mange at jeg kom på at jeg skulle lage en presentasjon i en eller annen form med Pusegutten som forteller, inspirert av tegneserier, derav tittelen "Pusestripa".

Jeg laget Flipbook, slik også mange nettaviser fungerer ved å bla seg framover.
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%202010.html

NB Hvis kvaliteten på Flipbook er litt dårlig, så se heller en utvidet versjon med innledningbilder, og Pusestripa, i pdf, i føgende link:

http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20utvidet%20small%20hvit%20bg.pptx.pdf

Og som Powerpoint:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20utvidet%20small.pps
Denne klarer du ikke se i nettleseren, men den lastes ned til din pc så du kan se presentasjonen der.

Ha en fin lesestund, og jeg håper du kan kose deg med alt som Pusegutten har å fortelle.


Litt kuriøst: Powerpoint (egentlig Key), i nettleseren:
http://dl.dropbox.com/u/17762335/pusestripa/Pusestripa%20som%20html%20fra%20key/Pusestripa%20utvidet%20small.html

På andre siden av fjorden av Lars Chr. Sande

Vakkert illustrert av kunstner: ??????? Fant ikke navnet hennes i farten.

Intervju i Dalane Tidende

I morgen er det etter planen intervju i Dalane Tidene. Ikke for at jeg higer etter intervju.  Blir rett og slett nervøs, for ikke er jeg pen og ikke er jeg fotogen, og det er jo bilder folk titter først på i avisa(?) Og om jeg har noe vettugt å si vil jo tiden vise. Men kanskje jeg ikke trenger si så mye. Kanskje arrangørene (Dalane DPS) ved Randi Slettebø Bendiksen sier det som skal sies.

Men uansett så får jeg nå gå litt i tankeboksen i forhold til hva jeg skal si om jeg blir spurt om noe.

Jeg har en klar hensikt med foredraget mitt, og det er å formidle kunnskap om psykisk sykdom. Jeg ønsker også å alminneliggjøre psykisk sykdom. Med alminneliggjøre mener jeg å bringe budskapet om at psykisk sykdom angår oss alle. For er det ikke oss selv, så er det kanskje et barn, ei tante, et barnebarn, en nabo, som rammes. Psykisk sykdom rammer i alle lag av befolkningen, i alle aldersgrupper og blant begge kjønn. Og ”problemet” er økende heller enn avtakende.

Jeg bruker i foredraget mitt Jeg-form. Jeg formidler mine erfaringer og opplevelser med psykisk sykdom og med bedringsprosesser. Er så det noe interessant for andre, kan man lure på? Nei, jeg er ikke særlig interessant. Men det jeg har opplevd, erfart, tenkt og følt, blir interessant hvis publikum klarer overføre til seg selv, kjente eller til allmenheten.

Klippet fra Folkehelseinstituttet:

En tredjedel av den norske befolkningen vil ha en eller annen psykisk lidelse i løpet av ett år og halvparten vil rammes i løpet av livet. Angst og depresjon er vanligst. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Betydelig flere enn tidligere får et behandlingstilbud. Forekomsten har ikke økt de siste årene.

Tankevekkende ( fortsatt fra Folkehelseinstituttet):

Personer med psykiske lidelser har økt dødelighet. Depresjon øker dødeligheten i like stor grad som røyking, og bare en liten andel av den økte dødeligheten kan forklares gjennom selvmord.

Folkehelseinstituttet artikkel

Det har vært, og er delvis enda, mange rare holdninger og fordommer både om psykisk sykdom og om mennesker som har en psykisk sykdom. Hvis min lille stemme kan være med på å spre kunnskap som påvirker holdninger og synspunkter ute blant folk, så er jeg overlykkelig. For nettopp dette er hensikten med foredraget mitt. Holdninger blir ikke snudd på en blunk. Det vet jeg vel. Men som det norske ordtaket sier: ”Drope på drope gjer hol i steinen”. Derfor er det håp…..

Foredrag i Egersund 2. desember 2010 kl. 19.00 i Egersund Kino

2. desmber skal jeg ha et 2 timers foredrag i Egersund. Arrangør er Dalane DPS. Temaet er erfaringer med psykisk sykdom og med bedringsprosesser. Tittelen jeg har gitt foredraget er: "Fra syk til frisk nok. Å mestre psykisk sykdom."

Jeg jobber nå med forberedelser, og må gå tilbake i tid og frem i tid, i minner og opplevelser. Dessuten bruker jeg mange av mine fotografier som illustrasjoner og for å høyne nivået på Powerpoint-presentasjonen. Tror jeg skal få til et variert, interessant og gripende foredrag. Det er i alle fall målet.

Har hatt deler av dette foredraget før, men forbedrer stadig særlig layout og presentasjon. Innhold er jo mye likt, da det er minner og erfaringer og mine tanker.

Kjekt hvis du kan spre opplysninger om foredraget. Her kommer så plakaten:

NBNB: Foredraget startet kl. 19.00

Setter inn et par av de 43 slides som jeg snakker ut fra og rundt, i det 45x2 minutters lange foredraget:

Fototur til Sola

Jeg vil på fototur, kom jeg plutselig på en dag. Pakket en sekk i en fart, grabba med meg fotoustyret, og kjørte avgårde.

Men søren, det var jo ikke egentlig noe fotovær... Grått, yr, midt i dagen. Ikke noe var spesielt. Men, men, tenkte jeg: Alt vær er fotovær. Det er vel noe vakkert med dette været også. Det eineste jeg imidlertid såg som kunne være litt spesielt, var at horisonten var svakt, svakt, svakt rosa. Får se om fotoutstyret klarer fange det, da tenkte jeg.

Da jeg kom til Sola, som var målet, striregna det. Men jeg tok da noen bilder. Konklusjonen er nok at neste fototur skal jeg tenke meg bedre om mht tid på døgnet og vær, men er her nå likvel et par bilder:

Tidenes husmorflause

Idag har jeg klart å prestere noe jeg vil kalle tidenes husmorflause. Alt som kunne gå galt gikk galt, fra oversvømmelse på kjøkkenet, feilkobling av ustyr, ødelagte glassflasker (vel, korker, da). Men la meg ta det hele fra starten:

Det var en god dag og akkurat den rette dagen til å safte på, syntes jeg. Så jeg tok opp fra frysa 4,5 kg deilige solbær som jeg hadde fått av min far. Jeg henta saftkokeren på loftet, fant fram flasker og alle ting som skulle være med på saftinga. Ingenting overlatt til tilfeldigheter. En riktig god husmor, tenkte jeg.

Jeg studerte saftkokeren og leste bruksanvisningen nesten i filler. For det var et eller annet jeg ikke forstod.

På tegningen var det en tut som pekte opp. Denne fant ikke jeg på mine gryter. I mine gryter var det en tut som pekte ned. Her må det mangle en del, tenkte jeg, og freste rundt i huset. Men jeg fant ingenting, og jeg var egentlig helt sikker på at alle deler var med, for jeg hadde selv vasket utstyret sist jeg hadde safta (Den gangen alt gikk godt.). Javel, så er det jeg som ikke kan lese arbeidstegninger, tenkte jeg, og satte kokeren på med vann nederst og bær øverst. Blanda med sukker forståes. Alt skulle gjøres riktig og vienskapelig. Men hvor i hekkan skal safta være, streifet en tanke sånn veldig fort forbi. Det er vel et sted som ikke jeg sorstår, svarte jeg stemmen.

Jeg prøvde å gjøre alt som det stod skrevet. Glad og fornøydd tenkte jeg at nå er det kun 2 timer, så har jeg den mest fantastiske solbærsaft å leske meg med.

Skår i gleden ble det da jeg klarte å ødelegge korkene på mine dyrt kjøpte kule flasker. Kunne jeg vite at de ikke tålte 100 grader i steikeovnen. De var forsyne meg av PLASSSSST!!! Jeg stod og såg på det begredelige synet med smelta hvite klumper som en gang var søte korker. Men jeg lot meg ikke kue av litt motgang. En ringerunde avklarte ar Europris hadde korker, og jeg rakk akkurat butikken før de stengte hvis jeg bare heiv meg i bilen.

Som sagt, dagen var god, så jeg heiv meg i bilen, fikk kjøpt vinkorker (det var det de hadde), og en mystisk "korkemaskin". Jeg forstod ikke i butikken hvordan den virka, men det kommer vel til meg, tenkte jeg. Freste hjem, såg til safta. Rart så lite det koker, tenkte jeg, og satte opp dampen.

Nå har jeg kontroll igjen, mente jeg, og gikk inn i stova og såg på dagsrevyen. Men så kom jeg på at jeg kunne jo øve meg på korking mens jeg venta på bærkoka. Men her slo det feil igjen. Dvs alt var feil. Flaskene var for små, korkene for store, og den der korkemaskinen forstod jeg ikke bæra av. Og du skal vite at jeg prøvde. Oppned. nedopp. Utinn. Innut. Jeg kunne tross alt ikke vrenge metalldingsen med innsida ut. Så da jeg hadde prøvd alle de foran nevnte varianter, så ga jeg opp. Ja, ja. Spikke kork, det er sikkert fint. Og jeg spikka og dypte og spikka igjen. Korkene skulle "svelle" i 70 graders vann i 10 minutter, ser du. Ja, ja. Himgjort. Såg ikke særlig profft ut. Men det glemmer jeg når bare safta kommer, nynnet jeg.

For piffen var ikke gått ut av meg enda. Må tåle litt motgang. Jeg finner jo løsninger, så det blir nok bra til slutt. Jeg såg på klokka og bestemte at nå var tiden inne til å høste saft. Jeg rigget meg til med dampkokt flaske nedi ei bøtte som stod i arbeidshøyde for å få til den irriterende klemma på saftkokeren. Den ville liksom ikke lye. 

Jeg drog litt i gryta for en stilling som var best mulig tilpassa stillaset med krakk, bøker, bøtte. Og det var da det skjedde. Det som ikke skal skje. Det som ikke må skje:

Det rant solbærsaft fra everywhere. Store dammer på komfyren, store dammer på gulvet. Inni komfyren, på sidene av komfyren, bak komfyren. Og jeg kunne ingenting annet gjøre enn å tappe saft og late som ingenting. For nå begynte en tanke å demre for meg, men det var for utrolig til å kunne være sant. Så jeg tappet og skrevde, og dytta metervis med kjøkkenrullpapir oppi elendigheten innimellom. Ikke særlig elegant 50 tallshusmor i alle fall. Hvis hår kan stå opp, så gjorde det nok det på meg nå.

Vel, for å gjøre en langt historie litt kortere. Jeg hadde utelatt gryta som skulle være under dampkokeren med kokende vann i. Ikke rart at jeg ikke fant delen som mangla. Det var utenom utstyret. I tillegg. Hvem kunne vite det. Så jeg kokte vann for å produsere damp i det samme rom som safta kom ned i. Det måtte jo gå galt til slutt.

Ja, ja. Etter å ha tappet all saft og vel så det. Starta jeg prosjekt regngjøre komfyr. Og jeg lyger ikke hvis jeg sier 4 doruller, ørten x 10 engangskluter, og så resten med vanlige husholdningsfiller. Jeg måtte demontere komfyren. Og flytte den langt ut på gulvet. Men sånn noenlunde ble det til slutt. Eneste er gulvet som er intenst solbærfarga. Et stort felt. Jeg orka ikke se på det, så jeg la noen aviser oppå. De ligger der enda, og får nok ligge til jeg har klart å tenke ut noe lurt.

Det ble saft, om enn ikke så nyyydelig som den pleier. Men godt drikkende. Den går nok med.

Moralen? For det er vel en moral i historien: Spør før du handler. En rask telefon hadde avverget denne flausen. Problemet er bare at jeg ikke lurte på noe. Jeg trodde jeg kunne det. Jeg hadde senest for en måned siden saftet uten et eneste problem. Ja, ja. Ja, ja.

Katteboken om Pusegutten

Jeg fikk nettopp hjem fra Apple den nye fotoboken jeg har laget: Katteboken om Pusegutt. Pusegutt er en av mine katter. Han er spesiell, han er vakker, han er fotogen. Så derfor ble det ei heil bok på 74 sider om han. Ikke mye tekst, men såpass at det burde utfylle bildet som gis av han.

Se selv. Og kom gjerne med kommentarer.

Link til Katteboken (pdf fil)
http://jalbum.net/browse/user/album/749499/

Jammen hadde jeg enda flere katteting

Jeg vil samle på katteting

Foreløbig har jeg bare fire ting, men et sted skal man starte. Den største tingen har jeg kjøpt selv, etter tips fra ei venninne. Et stort glassfat med kattemotiv.

Til jul fikk jeg koselig hjemmelaget kattebok av min datter. Her har hun satt inn fine bilder av de to kattene mine.

Så fikk jeg en kjempefin telysvase med kattemotiv av ei venninne. Den tenner jeg hver dag i skumringen, og så ser jeg på den og tenker gode tanker.

Sammen med den kom en brosjyre på andre ting innenfor dette "merket" Kjekt å ha.

Tilslutt så har jeg fått servietter med kattemotiv. Disse har jeg absolutt ikke hjerte til å bruke, men jeg kan se på dem og smile.