Jammen hadde jeg enda flere katteting

Jeg vil samle på katteting

Foreløbig har jeg bare fire ting, men et sted skal man starte. Den største tingen har jeg kjøpt selv, etter tips fra ei venninne. Et stort glassfat med kattemotiv.

Til jul fikk jeg koselig hjemmelaget kattebok av min datter. Her har hun satt inn fine bilder av de to kattene mine.

Så fikk jeg en kjempefin telysvase med kattemotiv av ei venninne. Den tenner jeg hver dag i skumringen, og så ser jeg på den og tenker gode tanker.

Sammen med den kom en brosjyre på andre ting innenfor dette "merket" Kjekt å ha.

Tilslutt så har jeg fått servietter med kattemotiv. Disse har jeg absolutt ikke hjerte til å bruke, men jeg kan se på dem og smile.

Utstyrsmania

Jeg har en glødende interesse for alt som kan kalles utstyr. Utstyrsmania kan vi også kalle det. Kategori utstyr er særlig alt som har med ledninger å gjøre, som min datter kaller det: datautstyr, fotoutstyr, videoutstyr. Jeg går nesten amok hvis jeg får meg noen nye saker. Jeg kobler og leser, studerer og prøver ut. River meg i håret og prøver påny. Bruksanvisninger blir lest i filler, ledningene nesten slitt ut. Men jeg får det til, det jeg vil, med øvelse og inbitt konsentrasjon. Tid eksisterer ikke, mat vet jeg ikke hva er, heller ikke forskjell på dag og natt. Tilslutt sovner jeg bare rett ned, med fjernkontroller og bruksanvisninger i fanget.

Denne interessen har mange aspekt. Jeg har jo foto som hobby, og da må en jo ha utstyr. Men interessen min dreier seg også om selve utstyret, det tekniske. De skinnende nye apparatene, deres design og merkevare betyr faktisk noe. Videre å få ting til å virke, å lære meg funksjoner og prosedyrer for å bruke disse dyre tingene som jeg nesten ruinerer meg på å kjøpe. Og jeg vil gjerne ha mer enn et apparat av hver slag, og helst skal det gå an å koble sammen tingene: Det er kjekt, det!!!

Så derfor har jeg tre datamaskiner, og ofte en som er innom for "reparasjon" eller nytt oppsett. Er jeg aleine heime, så står det jamt 2 datamaskiner i stova, og 2-3 datamaskiner på datarommet. Av foto- og videoutstyr har jeg egentlig bare ett av hvert som jeg bruker, men det ligger også mye eldre utstyr rundt omkring i hyllene. På loftet ligger det enda mer.

Ekstra kjekt med utstyr er når en av mine "datavenner" kommer på besøk, og vi kan se på utstyr sammen. Da lærer jeg mye, og kan virkelig få tatt ut interessen for det tekniske. Mine "datavenner" er alle menn. Kanskje ikke damer interesserer seg for dette feltet? Ikke vet jeg, men jeg har i alle fall ikke truffet noen kvinne med slik glødende interesse for utstyr og "ledninger" som jeg har.

En ny PC testes og sjekkes.

Jeg har kjøpt meg nytt fotoapparat og nytt videokamera.

En PC innom for sjekk og oppsett

Min mac laptop. "Barnet" mitt. Jeg ønsker meg en ny, denne er over 3 år gammel.  En macbook pro.

Jeg har blitt apple-frelst. De har fine produkter som langt overgår Microsoft sine - etter min mening.

FagforbundsPCen "min"Min stasjonære mac. En Mac Pro.

Dagstur til Hebnes. Nyhetsbrev 14

3. august 2010 reiste vi på dagstur til Hebnes. Det bare måtte jeg lage et nyhetsbrev av. Kjekt var det å treffe familien, og fint å være på Hebnes igjen.

Stikkelsbærsyltetøy

Jeg ble ikke ferdig med stikkelsbær. Bare måtte utdype og skrive enda litt mer. Så her kommer et såkalt Nyhetsbrev om emnet. Nr. 13 i rekken i sommer. Klikk 2 ganger for å få lesbar størrelse på sidene.

Merkelapp til stikkelsbærsyltetøyet mitt

Jeg har det gøy, leker verre. Og her er så en merkelapp til syltet. Likna visst på ei juletrekule, sa noen. Men det er et ekte stikkelsbær - ubehandla, bare satt inn tekst i. Så klippet jeg rundt så det bare var selve bæret som ble merkelappen.

Feistein Fyr

I morgen, hvis været tillater, skal jeg til Feistein Fyr. Først med båt, som jeg er livredd for, så utforske holmen med fotoapparatet. Jeg gleder meg som en unge. For å få litt inspirasjon, søkte jeg www etter bilder fra Feistein, og fant disse fantastiske bildene som linken viser. Mine bilder vil ikke komme i nærheten av dette, men det er jo fint å ha noe å strekke seg etter.

Anne Ueland sine bilder fra Feistein